«2015 er det året vi fikk lyskasterne rettet mot oss selv.»

Direktør Petter Skarheim/Leders beretning/Del I

Leders beretning

Portrett: Petter Skarheim - Direktør i Utdanningsdirektoratet

Vi bygger kompetanse

for fremtiden

2015 er det året vi fikk lyskasterne rettet mot oss selv. Vi er blitt sett i kortene av egne medarbeidere, eksterne evalueringseksperter og brukere ute i sektorene. Med­arbeiderundersøkelsen forteller at mye er bra i organisasjonen vår, og mange er stolte over å jobbe i Utdanningsdirektoratet. Jeg mener at nettopp det er en av flere viktige faktorer som gjør oss til et kvalitetsbevisst og handlekraftig direktorat. Men vi kan alltid bli bedre, og vi vil fortsette å jobbe med å se helheten i arbeidet vårt på tvers av avdelinger, divisjoner og prosjekter.

Hva mener sektorene om oss? 2015 ga oss flere svar. Vi får bekreftet at vårt generelle omdømme er godt. Det er vi naturligvis svært glade for! Samarbeidet med fylkesmannen er også godt. Difi konstaterte at vi i svært stor grad bidrar til å heve kvaliteten på fylkesmannens ­utøvelse av myndighetsoppgaver. Men vi vet også at vi på noen områder blir oppfattet som om vi gjør for store inngrep i kommunens ansvarsområder. Vårt arbeid skal bidra til å styrke barnehage- og skolesektoren og jevne ut forskjeller i kvalitet. Derfor er det et dilemma at ­stat­lige og lokale tiltak kan komme i konkurranse med ­hverandre.

Vi har en god forståelse for den faktiske hverdagen i barne­hagen og på skolen. Ingen av de store satsingene våre som Ungdomstrinn i utvikling, Vurdering for læring eller Regelverk i praksis ville vært mulige uten et tett og nært samarbeid med sektorene. Med en stadig økende faglig styrke og en god dialog er vi godt rustet til å se hvilke utfordringer de har. Men, hvilke tiltak gir best ­effekt? Handlingsrommet vårt må være stort nok til å justere ressursbruken mot de tiltakene som vi ser har størst effekt.

Tydelige mål for direktoratet forutsetter at vi er enige om hva som er målsetninger for sektorene. Hvis vi skal bli målt på sektormålene, bør vi – som et fagdirektorat - også være i stand til å velge de beste egnede virkemidlene. Hvem har ansvaret for å styre når vi blir styrt i ­detaljene? Vi er i for stor grad detaljstyrte, og dette ­innskrenker handlingsrommet vårt.

Digitalisering er et viktig stikkord fordi den bidrar til å øke kvaliteten og effektiviteten i sektorene. Jeg mener vi ­ligger godt an i denne utviklingen. I 2015 lanserte vi flere nye løsninger. Vi fortsetter arbeidet med en styrt og langsiktig plan for digitalisering av virkemidler og verktøy. Innsatsen og prislappen kan virke høy, men gevinsten for sektorene blir tilsvarende høy.

Vi må opprettholde trykket på arbeidet for trivsel og et bedre læringsmiljø. Både nasjonale og internasjonale ­undersøkelser viser at de aller fleste elevene i norsk ­skole trives, og at de har en god relasjon til lærerne sine. Undersøkelser indikerer også at det kan være færre som opplever mobbing og krenkelser, men dette er fortsatt et stort problem. Ifølge elevene er skolen for ofte uvitende om at det foregår mobbing, og mange elever opplever at de ikke blir hørt eller får hjelp. Selv skoler som jobber godt med skolemiljøet, opplever at de ikke får bukt med all mobbing og alle krenkelser. Mobbingen tar stadig nye former.

I løpet av 2015 jobbet vi med ny strategi for perioden 2016-2019. Jeg var på turné i alle avdelingene for å la flest mulig si sin mening om hva vår strategi bør inneholde. Dette har vært en spennende og givende prosess. Innholdet og målene i strategien er omtalt i del V, under Vurdering av framtidsutsikter (side 80).

Det er selvfølgelig knyttet spenning til i hvor stor grad anbefalingene til Svein Gjedrem og Sven Ole Fagernæs i rapporten Kunnskapssektoren sett utenfra, vil bli fulgt opp. De utfordringene som er skissert i rapporten, er svært relevante for hele kunnskapssektoren. Hvor godt det endelige resultatet blir, vil være helt avhengig av ­prosessen videre.

2015 har vært et lærerikt år på mange områder og i denne årsrapporten gir vi våre vurderinger av det arbeidet vi gjorde. Min egen oppsummering er at innsatsen har vært høy. Vi har jobbet hardt, og vi har oppnådd gode resultater på flere områder, men det er fremdeles mange utfordringer som vi tar med oss videre.

Gjennom våre første ti år har Udir vært ekspansivt. Men nå får vi signaler om at tiden er inne for å konsolidere oss. Nå må vi sørge for å nyttiggjøre oss av vår samlede kunnskap og erfaring for å løse utfordringene i årene som kommer.

Udir har i sitt 11. år vist seg å være et effektivt og handlings­rettet fagdirektorat. Flyktningkrisen mot­ ­slutten av 2015 gjorde at vi måtte snu oss fort og samarbeide effektivt med andre etater. Sammen har vi løst ­ut­fordringer og fått på plass noen virkemidler på kort tid. Lærdommen tar vi med oss inn i året som kommer. Vi er klare for å møte gamle og nye utfordringer med faglig styrke og endringsvilje.

Utgiver
Utdanningsdirektoratet

Ansvarlig redaktør
Helge Lund

Foto
Tine Poppe

Design og grafisk produksjon
Dinamo AS

Trykk
07 media

Redaksjonen
Doris Amland (redaktør)
Angela Kreher
Anne Kristine Larsen
Arne Eltvik
Julia Stelzer Pettersen
Karen Bø
Line Mork
Marit Helen Bakken
Marit Solvoll
Morten Haug Frøyen