«Vi bidrar i stor grad til ny kunnskap om barnehager og skoler. Målet er at barnehager og skoler skal få nytte av forskning og statistikk for å drive kunnskapsbasert kvalitetsutvikling.»

Virksomhetsmål/Del III

Sektormål for grunnopplæringen

Gjennom de siste årene har vi etablert et solid kunnskapsgrunnlag som beskriver tilstanden i skole og fagopplæring.

  • Elever skal mestre grunnleggende ferdigheter og ha god faglig kompetanse
  • Elever skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø
  • Flere elever og lærlinger skal gjennomføre videregående opplæring

Utdanningsdirektoratet har gjennom de siste årene etablert et solid kunnskapsgrunnlag som beskriver tilstanden i skole og fagopplæring. Kunnskapsgrunnlaget består av statistikk, forskning og ulike undersøkelser. Kunnskapsgrunnlaget gir skoler, lærebedrifter og skoleeiere mulighet til å diskutere utviklingstiltak og prioritere innsatser på grunnlag av konkrete funn i brukerundersøkelser, resultater og kunnskap fra internasjonale undersøkelser og forskning.

For å gjøre kunnskapsgrunnlaget relevant er vi avhengige av et nært samarbeid med skoler, lærebedrifter og skoleeiere. Undersøkelser har synliggjort at det er variasjon i hvordan kunnskapsgrunnlaget blir brukt lokalt. Mange skoleeiere har gode rutiner for å involvere i analyse og oppfølging av resultater. Vi legger til rette for at flere kan etablere slike rutiner.

Rapporter viser at mange skoler, lærebedrifter og skoleeiere har en systematisk tilnærming til kvalitetsutvikling, og de ser kvalitetsvurdering og kvalitetsutvikling i sammenheng. Imidlertid er det også på dette området ulike forutsetninger og ulik praksis.

Summen av statlige støtte- og veiledningstiltak må utvikle skolens samlede kunnskaper, holdninger og ferdigheter når det gjelder læring, undervisning og samarbeid. Gjennom vårt arbeid med nasjonale utviklingstiltak ser vi at flere skoler og skoleeiere har en økt bevissthet til en organisasjonstenkning hvor ansatte samarbeider og lærer sammen. Etter vår vurdering viser rapportene og andre tilbakemeldinger at den mest avgjørende faktoren for å lykkes med utvikling, er tydelig ledelse og vedvarende engasjement fra skoleeier og rektor.

Til tross for mange tiltak har andelen som fullfører videregående opplæring med studie- eller yrkeskompetanse i løpet av fem år, ligget stabilt på omtrent 70 prosent de siste årene. Problemet med lav gjennomføring er langt større på yrkesfaglige enn på studieforberedende utdanningsprogrammer, og mange elever slutter i overgangen fra Vg2 til læreplass. Mange elever har svake grunnleggende ferdigheter og faglige kompetanser etter 10 år i grunnskolen. Svake resultater fra grunnskolen gir lav sannsynlighet for å fullføre videregående opplæring.

Mange av de som ikke har fullført etter fem år, gjennomfører en større eller mindre del av opplæringen senere og får en kompetanse de kan bygge videre på. Etter ti år er det nesten 10 prosentpoeng flere som har fått studie- eller yrkeskompetanse.

Å få flere ungdommer til å fullføre videregående opplæring er likevel en stor utfordring som følger oss fra år til år, sammen med utfordringer knyttet til et godt læringsmiljø for alle elever. Her er det flere gode tiltak på gang, men vi må gi tiltakene tid til å virke. Mange skoler og skoleeiere gjør en god jobb. Vi kan først og fremst legge til rette for at alle kommer videre i sitt kvalitetsutviklingsarbeid, og vi må innrette statens virkemidler på støtte- og veiledningssiden slik at de mer effektivt identifiserer, mobiliserer og støtter de som har særskilte utfordringer.

Grafikk: Figur 2

Utgiver
Utdanningsdirektoratet

Ansvarlig redaktør
Helge Lund

Foto
Tine Poppe

Design og grafisk produksjon
Dinamo AS

Trykk
07 media

Redaksjonen
Doris Amland (redaktør)
Angela Kreher
Anne Kristine Larsen
Arne Eltvik
Julia Stelzer Pettersen
Karen Bø
Line Mork
Marit Helen Bakken
Marit Solvoll
Morten Haug Frøyen