«Vi bidrar i stor grad til ny kunnskap om barnehager og skoler. Målet er at barnehager og skoler skal få nytte av forskning og statistikk for å drive kunnskapsbasert kvalitetsutvikling.»

Virksomhetsmål 2/Del III

Virksomhetsmål 2

Økt kvalitet i fag- og yrkesopplæringen

Udir har som oppgave å hjelpe og støtte sektoren med å øke kvaliteten i fag- og yrkesopplæringen. Vi skal gi støtte slik at flest mulig elever og lærlinger gjennomfører yrkesopplæringen, og legge til rette for at flere fylkeskommuner tar i bruk praksisbrev, vekslingsmodeller og hospiteringsordninger. Vi skal jobbe med tiltak som resulterer i flere læreplasser, og som bidrar til at opplæringen er god og relevant. Slik kan den møte elevenes og arbeidslivets behov. I teksten under beskriver vi hva vi har gjort for å løse disse oppgavene.

Samfunnskontrakt for flere læreplasser

Samfunnskontrakt for flere læreplasser gikk ut i 2015. Kontrakten hadde en målsetting om 20 prosent økning i antall læreplasser fra 2011 til 2015. Frem til 2015 lå vi på om lag 8 prosent økning. Det har vært stor oppmerksomhet knyttet til økningen i antall læreplasser. Til tross for at en rekke ulike strategiske grep er tatt siden partene i arbeidslivet og utdanningsmyndighetene ble enige om Samfunnskontrakt for flere læreplasser i 2012, har økningen i antall nye læreplasser og lærekontrakter vært relativt lav. Det har mange og ulike årsaker.

Det er på fylkeskommunalt nivå og skolenivå at mobiliseringen av læreplasser skjer. Erfaringene med Samfunnskontrakt for flere læreplasser viser at det er viktig med god forankring hos partene for å få til en god dynamikk i oppfølgingen av tiltakene og forpliktelsene.

Samfunnskontrakt for flere læreplasser inneholdt også tiltak knyttet til at flere elever og lærlinger skulle gjennomføre og fullføre med et fag- eller svennebrev. Vi har satt i gang eller støttet utprøvinger av en rekke tiltak. På denne måten får vi anledning til å undersøke om tiltakene vil gi de ønskede resultatene før vi eventuelt tar dem i bruk i hele landet. Her omtaler vi noen av utprøvingene.

Hospiteringsordninger

En viktig del av kompetansen har yrkesfaglæreren fått gjennom deltakelse i arbeidslivet. Når arbeidslivet stadig er i endring, krever en vellykket fagopplæring at det er kontakt mellom bedrift og skole gjennom hele utdanningsløpet, slik at lærerne får mulighet til å oppdatere kompetansen sin. Hospiteringsordningen er et virkemiddel for å styrke kontakten mellom skole og bedrift.

Utdanningsdirektoratet har prøvd ut hospiteringsordninger siden 2010. Antall hospitanter har vært stigende i perioden 2013-2015, og til sammen har om lag 2800 personer deltatt i ordningen i løpet av perioden. Resultatene har vært gode, og regjeringen vil nå videreføre bruken av hospiteringsordningen i fag- og yrkesopplæringen, slik at flere lærere og instruktører kan delta.

Utprøving av vekslingsmodeller

I 2013 og 2014 inviterte vi fylkeskommunene til å delta i utprøving av gjennomføringsmodeller som innebærer mer veksling mellom opplæring i skole og på arbeidsplass gjennom hele løpet. Prosjektene i helse- og oppvekstfag som startet i 2013, rapporterte i juli 2015 om at vekslingen var godt i gang. De har tilfredse elever og lærlinger og får gode tilbakemeldinger fra lærere og lærebedrifter. Stort sett er det veldig lite frafall eller ikke frafall i det hele tatt. Samarbeidet mellom skole og bedrift har blitt bedre.

Det finnes også utfordringer. Noen fylkeskommuner ser ut til å slite mer enn andre med å finne læreplasser til alle, og i noen fylker frykter de at læreplassene i vekslingsutprøvingen går på bekostning av læreplasser til elever som har fulgt 2+2-modellen. Søkningen fra elever varierer. Noen elever er redde for at det kan bli vanskeligere å gå over til påbygg til studieforberedende. Dette har ført til at det enkelte steder blir opprettet små klasser, noe som går ut over økonomien i prosjektene. Utprøvingen må få fortsette før vi kan trekke noen konklusjoner.

Alternativ Vg3 for elever som ikke får læreplass

Fem fylkeskommuner har deltatt i utprøvingen av alternativer på Vg3-nivå for dem som ikke får læreplass. Fylkeskommunene har gitt tilbud om et forsterket alternativ Vg3, det vil si minst et halvt år ekstra tid, og opplæring basert på et tett samarbeid mellom skole og arbeidsliv. Fafo har evaluert utprøvingen. Deres kvalitative kartlegging tyder på at både forlenget tid og visse typer praksisbasert opplæring i bedrift øker sannsynligheten for at flere fullfører alternative Vg3-løp. Om lag halvparten av elevene i de fleste fylkene har enten bestått fagprøven eller er lærlinger halvannet år etter at tilbudet kom i gang.

Det har imidlertid vært vanskelig å måle den kvantitative effekten av tiltaket, deriblant om utprøvingen har ført til at flere har fått fagbrev eller læreplass. Fylkeskommunene som har deltatt i utprøvingen, har heller ingen klare anbefalinger når det gjelder videreføringen av alternativ Vg3. Det samme gjelder Samarbeidsrådet for yrkesopplæring (SRY). Direktoratet mener derfor at det ikke er grunnlag nå for å innføre en eller flere nasjonale modeller for forsterket alternativ Vg3 i skole. Det bør imidlertid iverksettes noen informasjonstiltak om de muligheter og plikter som allerede i dag eksisterer når det gjelder praksis og utvidet opplæringstid. Drøftingen av mulige alternative tiltak knyttet til et styrket alternativ Vg3 bør også videreføres.

Lærlingløftet

Statsråden lanserte nettsiden lærlingløftet.no sammen med partene i desember 2013. I 2014 valgte utdanningsmyndighetene sammen med partene å utvide Lærlingløftet med et mer direkte samarbeid med noen fylker. Målsettingen var å bistå fylkene med forskjellige kommunikasjonstiltak for å få flere virksomheter til å tilby læreplasser.

Etter den vellykkede satsingen med Østfold som pilotfylke i 2014 ønsket partene å utvide med tre nye fylkeskommuner i 2015. I 2015 har Agder-fylkene og Troms deltatt i tillegg til Østfold. Resultatene i Aust-Agder viser blant annet at de har en økning i antallet som fikk læreplass totalt sett, men også økning i offentlig sektor. Troms prøvde ut nye tiltak innen utdanningsprogrammet service og samferdsel.

I 2015 har vi også opprettet en verktøykasse på lærlingløftet.no. Dette er en samling av alt materiell som er utarbeidet i forbindelse med tiltak og aktiviteter. Fylkeskommunene får her en beskrivelse av hvordan tiltakene kan gjennomføres.

Merkeordning for godkjente lærebedrifter

Merkeordning for godkjente lærebedrifter som har lærling, ble etablert i 2015. Målet med merkeordningen er å bidra til å heve status for alle som tar yrkesfag, synliggjøre at godkjente lærebedrifter med lærlinger tar samfunnsansvar, og oppmuntre forbrukerne til å velge produkter og tjenester fra slike bedrifter når de skal ut og handle. Kunnskapsministeren lanserte merket under Arendalsuka i august, og i slutten av november gikk vi i gang med en kampanje for å markedsføre merket. Responsen har så langt vært god.

Riksrevisjonens undersøkelse av fagopplæring i bedrift

Riksrevisjonen la i mai 2013 fram Dokument 3:6 (2012-2013) om fagopplæring i bedrift. Målet med undersøkelsen var å vurdere i hvilken grad det legges til rette for at ungdom med rett til videregående opplæring får en fagopplæring i bedrift av høy kvalitet. Undersøkelsen omfatter perioden 2006-2012. Direktoratet fikk ansvar for å følge opp hovedfunnene fra undersøkelsen:

  1. Tilgangen på læreplasser er ikke tilstrekkelig, noe som gir økt risiko for at mange ungdommer ikke fullfører fag- og yrkesopplæringen.
  2. Lærebedriftene og fylkeskommunene etterlever ikke opplæringslovens bestemmelser om kvalitetssikring og oppfølging av fagopplæringen på en god nok måte.
  3. Det er svakheter i den statlige oppfølgingen av fagopplæringen når det gjelder å føre tilsyn, sikre styringsinformasjon og forvalte læreplanene.

Samfunnskontrakt for flere læreplasser har vært et viktig tiltak for å øke tilgangen på læreplasser.

Direktoratet har utviklet et tilsynsopplegg som kan brukes ved fylkesmennenes tilsyn med videregående opplæring i lærebedrift. Kvalitetsutvikling i fag- og yrkesopplæringen (KIF) skal blant annet støtte fylkeskommunenes arbeid med fagopplæring i bedrift. Arbeidet omfatter å innhente og tilrettelegge god styringsinformasjon gjennom blant annet forskning, statistikk og konferansen Arena for kvalitet.

Utgiver
Utdanningsdirektoratet

Ansvarlig redaktør
Helge Lund

Foto
Tine Poppe

Design og grafisk produksjon
Dinamo AS

Trykk
07 media

Redaksjonen
Doris Amland (redaktør)
Angela Kreher
Anne Kristine Larsen
Arne Eltvik
Julia Stelzer Pettersen
Karen Bø
Line Mork
Marit Helen Bakken
Marit Solvoll
Morten Haug Frøyen