«Vi bidrar i stor grad til ny kunnskap om barnehager og skoler. Målet er at barnehager og skoler skal få nytte av forskning og statistikk for å drive kunnskapsbasert kvalitetsutvikling.»

Virksomhetsmål 3/Del III

Virksomhetsmål 3

Et godt kunnskapsgrunnlag og systemer for å vurdere og styrke kvaliteten i barnehagen og i grunnopplæringen

Udir har som oppgave å samle inn og formidle statistikk og forskning. Dette kunnskapsgrunnlaget skal brukes til å utvikle ny politikk og bidra til kvalitetsutvikling i barnehage og grunnopplæring. Vi skal legge til rette for å samle inn og publisere statistikk i våre kanaler. I teksten under beskriver vi hva vi har gjort for å løse disse oppgavene.

Kunnskapsgrunnlag og kvalitetsutvikling

For å legge til rette for kvalitetsutvikling lokalt og politikkutvikling sentralt arbeider vi kontinuerlig for å skaffe og formidle kunnskap om tilstanden i sektorene. Vi publiserer årlige statistikker og faste undersøkelser og spørringer, og vi gjennomfører forskningsoppdrag, kartlegginger og evalueringer.

Gjennom forskning, statistikk og analyser har vi opparbeidet et betydelig kunnskapsgrunnlag for skoler og myndigheter. For at barnehager og skoler skal få nytte av forskning og statistikk, legger vi vekt på formidlingstiltak. Vi utvikler også verktøy som hjelper skoleeiere og skoler med å drive kunnskapsbasert kvalitetsutvikling.

Kunnskap om barnehagen og grunnopplæringen

Det er igangsatt 18 nye forsknings- og evalueringsoppdrag i 2015. Dette er både mindre oppdrag som er av kortere varighet, og større mer langsiktige oppdrag som vil gi oss mer kunnskap i årene som kommer. Anskaffelsesprosedyren er ressurskrevende både for forsknings- og instituttsektoren og for Udir. For å kvalitetssikre det interne arbeidet med forsknings- og evalueringsoppdrag følger vil rutinene som er nedfelt i forskningsplakaten vår. Den beskriver rutinene som skal følges gjennom hele oppdraget, fra anskaffelse til publisering av en ferdig rapport. Vi har i tillegg knyttet til oss eksterne forskere som bistår både med å vurdere tilbud og prosjektbeskrivelser og kvaliteten på de rapportene vi mottar.

Vi setter i gang mange oppdrag, og mange av dem er små. Det kan føre til at kunnskapen blir fragmentert, og det kan også stilles spørsmål ved om Udir, KD og sektorene har kapasitet til å nyttiggjøre seg av informasjonen fra alle oppdragene. Vi mener det vil være hensiktsmessig å redusere antallet forsknings- og evalueringsoppdrag, og våren 2015 utarbeidet vi derfor sammen med KD et rammeverk for samarbeid om igangsetting av forsknings- og evalueringsoppdrag. Rammeverket gir noen overordnede retningslinjer for hvordan KD og Udir vil samarbeide om kunnskapsinnhenting, analyse og kunnskapsoversetting, og om kapasitetsbygging. Disse må spesifiseres når rammeverket skal settes ut i livet, men målet er å gjøre en prioritering innenfor en på forhånd bestemt kvantitativ grense for antall og omfang av nye prosjekter. Dette vil få konsekvenser for budsjettprosessene fram mot 2017.

Statistikk

I statistikkarbeidet må behovet for relevant og aktuell statistikk balanseres mot belastningen vi pålegger sektorene i forbindelse med innsamling og rapportering av data og statistikk. I 2015 har vi gjennomført en kritisk gjennomgang av Grunnskolens Informasjonssystem (GSI) for å redusere omfanget av rapporteringen. I en slik gjennomgang er det mange hensyn som skal ivaretas, men omfanget av innsamlingen ble noe redusert.

Statistikkportalen

I desember lanserte vi Statistikkportalen. Dette er publiseringsdelen av det nye statistikksystemet. Systemet består i tillegg av løsninger for kvalitetssikring, sammenstilling og analyse av data og statistikk. Gjennom kryptering og regler for skjerming av data gir systemet en forsvarlig behandling av personopplysningene som samles inn. Automatisering av oppgaver som tidligere ble utført manuelt, gir en mer effektiv statistikkproduksjon og redusert risiko for feil. Portalen gjør datagrunnlaget og statistikken mer tilgjengelig. Vi tror åpenhet om data og statistikk er en viktig forutsetning for en kunnskapsbasert kvalitets- og politikkutvikling.

Det gjenstår fortsatt en del funksjonalitet før systemet er ferdig utviklet, og det er flere statistikker som foreløpig ikke er lagt inn. Det vil derfor være viktig å fortsette å allokere ressurser inn i dette arbeidet. Likevel ser vi allerede at systemet gir en merverdi for vårt eget arbeid.

For å opprettholde relevansen av statistikk og indikatorer har vi stadig dialog med sektorene om innholdet i innsamlingene fra barnehager og skoler gjennom BASIL og GSI.

I statistikkarbeidet er det ofte noen grupper som får større oppmerksomhet enn andre barn og unge. Dette er et viktig grunnlag for å sikre likeverdige tilbud, og gjelder for eksempel minoritetsspråklige barn og unge med særskilte behov, barn og unge i oppfølgingstjenesten og voksne som får opplæring etter opplæringsloven. I den forbindelse vil det fremover være viktig å følge med på tilstrømningen av flyktninger i skolealder.

Grafikk

Formidling og bruk av forskning og statistikk

Vi formidler ny kunnskap om barnehage og grunnopplæring gjennom ulike kanaler og bruker kunnskapen i arbeidet internt og i ulike nettverk. I 2015 har vi gjennom ulike forsknings- og evalueringsoppdrag fått ny kunnskap om blant annet spesialundervisning, bruk av læremidler, barnehager og kompetanseutvikling. Del III inneholder mer informasjon om mange av tiltakene og satsingene våre, og forskning og evalueringer blir aktivt brukt som del av kunnskapsgrunnlaget i dette arbeidet.

I 2015 ble 53 rapporter tilgjengelige på udir.no. Vi formidler forskning og statistikk gjennom flere publikasjoner årlig. Forskning og tall viser er en artikkelserie som presenterer aktuell forskning på grunnskole, videregående opplæring og barnehager. Utdanningsspeilet er vår årlige publikasjon med statistikk og forskning om både barnehage og grunnopplæring. Barnehagespeilet er et barn av Utdanningsspeilet med aktuell statistikk og forskning og analyse av barnehager i Norge. Vetuva er et årlig forskningsmagasin som sendes til alle barnehagene.

Med mange oppdrag å igangsette og følge opp ser vi at vi bruker mye av ressursene våre på dette, og at vi må nedprioritere analyse og formidling av forskning. Dette er en annen årsak til at vi mener det er hensiktsmessig å redusere antallet forsknings- og evalueringsoppdrag. Når rammeverket nevnt over her blir innført, vil vi bruke mindre tid på anskaffelsesprosessen og kan sette av mer tid til analyse og formidling.

Grafikk

Faste undersøkelser

Faste undersøkelser

Elevundersøkelsen, Lærlingundersøkelsen og Lærebedriftundersøkelsen gjennomføres årlig for å måle læringsmiljø i skole og bedrift. Elever og lærlinger svarer på spørsmål som har betydning for trivsel og læring. Undersøkelsene er viktige for kvalitetsutviklingen i skole og lærebedrift. Hensikten er at skoler, skoleeiere og lærebedrifter skal vurdere resultatene og på bakgrunn av dem vurdere eksisterende og nye tiltak. Tilbakemeldinger fra sektoren viser at det er ulik praksis i hvordan undersøkelsene brukes.

Elevundersøkelsen

406 000 elever fra 5. trinn til og med Vg3 svarte på Elevundersøkelsen i skoleåret 2014-2015. Totalt svarte 71 prosent av alle elevene på de nevnte trinnene på undersøkelsen.

Våren 2015 ble det gjennomført en egen undersøkelse for å analysere betydningen av rekkefølgen på spørsmålene om mobbing og krenkelser i Elevundersøkelsen. Vi utreder problemstillingen videre og har innhentet flere vurderinger fra forskning slik at vi kan sikre en god løsning i 2016.

Brukerundersøkelsene i fagopplæringen

I 2015 ble det obligatorisk å gjennomføre Lærling-undersøkelsen, og resultatene fra undersøkelsen ble publisert på Skoleporten for første gang. Gjennomføringen av Lærlingundersøkelsen synes å være innarbeidet i de fleste fylkene. Alle fylkeskommunene ser ut til å nå målet om 40 % deltakelse som er minstekravet for å kunne publisere på Skoleporten.

I alt 12 fylkeskommuner deltar i den frivillige Lærebedriftundersøkelsen, og den nasjonale svarprosenten vil komme godt over 40. Dette er et forholdsvis godt resultat tatt i betraktning at Lærebedriftundersøkelsen har en ny utsendingsprosedyre som fylkene trenger tid for å innarbeide.

Ny brukerundersøkelse for voksne i grunnopplæringen

Voksenopplæringsundersøkelsen er laget med utgangspunkt i Elevundersøkelsen, men er kortere, og mange av spørsmålene er tilpasset voksne deltakere. Det første året blir et utprøvingsår, primært for voksne i videregående opplæring. Portalen åpner i februar 2016.

Spørringer til utdanningssektoren

Spørsmål til Barnehage-Norge og Spørsmål til Skole-Norge er faste årlige spørringer. På denne måten får vi samlet opp og hentet inn informasjon om mange temaer samtidig, og vi unngår å belaste sektoren med mange og små spørringer. Data hentes inn for å få kunnskap om tilstanden innen visse temaer og om virkningene av nasjonale satsinger og tiltak i utdanningssektoren. Udir bruker blant annet informasjonen for å tilrettelegge ulike typer virkemidler som vurdering for læring og lokalt arbeid med rammeplanen.

For barnehagene gjennomføres det en spørring i høsthalvåret, og målgruppene for spørringen er barnehagestyrere, barnehageeiere og kommunen som barnehagemyndighet. Svarprosentene har så langt vært noe lavere for barnehagesektoren og særlig for barnehageeierne.

Resultatene er viktige for arbeidet med satsingene våre, og de formidles gjennom udir.no, Utdanningsspeilet og Barnehagespeilet. Vi vurderer at det er et potensiale for å utvikle samordningen og detaljeringsgraden i spørringene. Det er viktig at systemet rundt spørringene er godt, og at vi ikke inkluderer for mange spørsmål.

Grafikk

System for kvalitet

Kvalitetsvurderingssystemet består av kunnskapsgrunnlag, verktøy, rutiner og tiltak for skole, lærebedrift, kommune, fylkeskommune og nasjonalt nivå, om enn noe forskjellig på de ulike nivåene. Systemet bygger på at det settes mål og legges planer. Systemet bygger videre på at arbeidet med kvalitet er en kontinuerlig prosess hvor de vurderingene som gjøres, følges opp med justeringer og nye mål. Prosessene krever involvering og dialog horisontalt og vertikalt.

Prosjektet Kvalitet i barnehagen utvikler et system for å følge med på og utvikle kvaliteten i barnehagen. Kvalitetssystemet skal legge til rette for at barnehager, eiere, lokale og nasjonale myndigheter har tilgang på informasjon om tilstanden i sektoren og har verktøy for kvalitetsarbeid i barnehagene.

I 2015 har prosjektet utviklet nettstedet Barnehagefakta som har foreldrene som hovedmålgruppe. Barnehagefakta gir en oversikt over alle barnehagene i Norge og presenterer sentrale nøkkeltall om dem: personaltetthet, ansattes utdanningsbakgrunn, om barnehagen fyller pedagognormen og om oppholdsarealet i barnehagen. Barnehagefakta har også en kommuneside som viser de samme indikatorene på kommunenivå. Formålet med nettstedet er å gi foreldrene et grunnlag for valg av barnehage og for å bidra til en dialog om kvaliteten i barnehagene. Prosjektet har utviklet en foreldreundersøkelse for barnehagen som ble pilotert høsten 2015, og som vil være tilgjengelig for alle barnehager fra november 2016. Foreldreundersøkelsen skal være et utgangspunkt for videre dialog med barnehagen, og for barnehagenes kvalitetsarbeid. Undersøkelsen skal også gi foreldre som søker barnehageplass, informasjon om hvor tilfredse foreldrene er med tilbudet.

I 2015 ble Kvalitet i fagopplæringen avsluttet som et eget prosjekt. Dette arbeidet inngår nå som en del av arbeidet med kvalitet i opplæringen. Fag- og yrkesopplæringen har fått en egen fane i Skoleporten, og det er utviklet nye indikatorer for denne delen av opplæringen.

Kunnskapsgrunnlag

Over tid er det utviklet gode datakilder, og det er samlet inn et rikt datamateriale til bruk i kvalitetsvurderingen på skole- og skoleeiernivå. Vår vurdering er at vi nå må prioritere verktøyutvikling og tiltak som styrker kompetansen til å drive gode vurderingsprosesser som bidrar til praksisendring og kvalitetsutvikling lokalt.

Fram til 2015 har de internasjonale studiene PISA, TIMSS og PIRLS gitt oss muligheten til å si noe om endringer i elevenes prestasjoner nasjonalt. I år kan skolene og kommunene for første gang vurdere endringer i egne resultater på nasjonale prøver i regning og engelsk.

Fra og med høsten 2015 har skoler, bedrifter og skoleeiere tilgang til relevante og pålitelige tall både gjennom Skoleporten og Statistikkportalen. Skoler og kommuner etterlyser fortsatt det de kaller «analysekompetanse», men ferske tall fra Spørsmål til Skole-Norge høsten 2015 viser at de i større grad enn tidligere opplever at de har tilstrekkelig kompetanse til å behandle og analysere datamaterialet.

Utgiver
Utdanningsdirektoratet

Ansvarlig redaktør
Helge Lund

Foto
Tine Poppe

Design og grafisk produksjon
Dinamo AS

Trykk
07 media

Redaksjonen
Doris Amland (redaktør)
Angela Kreher
Anne Kristine Larsen
Arne Eltvik
Julia Stelzer Pettersen
Karen Bø
Line Mork
Marit Helen Bakken
Marit Solvoll
Morten Haug Frøyen