«Vi bidrar i stor grad til ny kunnskap om barnehager og skoler. Målet er at barnehager og skoler skal få nytte av forskning og statistikk for å drive kunnskapsbasert kvalitetsutvikling.»

Virksomhetsmål 5/Del III

Virksomhetsmål 5

Barn, unge og voksne med særskilte behov får et tilrettelagt tilbud til rett tid

Udir har som oppgave å styrke PP-tjenesten gjennom kompetanseutviklingstiltak som skal øke kvaliteten på tilbudet til barnehagebarn med særskilte behov, og øke læringsutbyttet til elever med særskilte behov. Udir skal sørge for at kompetansetiltak for barnehagelærere og lærere bygger på kunnskap om inkluderende tilbud. I teksten under beskriver vi hva vi har gjort for å løse disse oppgavene.

Et inkluderende tilbud

For at barn, unge og voksne med særskilte behov skal få den hjelpen de trenger, må det være et godt samarbeid mellom støtteapparatet og barnehagen/skolen. Derfor arbeider vi systematisk med Statped og de nasjonale sentrene. Nasjonale sentre har fått i oppdrag å utvikle pedagogiske ressurser som PP-tjenesten kan bruke i barnehage og skole.

Rettighetene til barn, unge og voksne med særskilte behov

Gjennom nasjonalt tilsyn ser vi at kommunene ikke er gode nok til å sikre rettighetene til barn og unge med særskilte behov. Vi utvikler støtte- og veiledningsressurser for å bidra til at rettighetene blir ivaretatt. Vi har inkludert barn, unge og voksne med særskilte behov i nasjonale satsinger i større grad enn tidligere, blant annet gjennom tiltak i strategi for språk, lesing og skriving, realfagssatsingen, Kompetanse for mangfold og Vurdering for læring.

Vi ser behov for å tydeliggjøre rammene og det handlingsrommet læreplanverket gir, når det gjelder tilpasset opplæring. Vi utvikler derfor en ressursside om tilpasset opplæring på udir.no med ulike tekster og andre støtte- og veiledningsressurser.

Tilrettelagte læremidler

Tilskuddsordningen for læremiddelutvikling bidrar til at elever med særskilte behov får tilrettelagte, aldersadekvate læremidler. Ifølge en rapport fra Rambøll og våre egne erfaringer er det fortsatt behov for særskilt tilrettelagte læremidler på ungdomstrinnet og i videregående opplæring, særlig for elever med motoriske og språkrelaterte vansker. Vi har gjort tiltak for å heve kompetansen hos læremiddelutviklerne på dette feltet, noe som har ført til at de selv har dannet nettverk for erfaringsutveksling.

PP-tjenesten

PP-tjenesten har en sentral rolle for å styrke tilbudet i barnehager og skoler. Gjennom sitt tosidige mandat skal PPT både drive kompetanse- og organisasjonsutvikling på skoler, og dessuten være kommunenes og fylkeskommunenes sakkyndige instans for barnehager og skoler. Vi ser PP-tjenesten som en viktig samarbeidsinstans i det lokale tilbudet. Vi ønsker derfor å inkludere PP-tjenesten i større grad i våre satsinger, og å øke samarbeidet mellom Statped og PP-tjenesten. Gjennom Vurdering for læring ser vi en tendens til at kommuner etter hvert har med PP-tjenesten som deltaker. Det er fortsatt behov for videre arbeid med PP-tjenesten som målgruppe for de ulike nasjonale satsingene.

Det har tatt noe tid å gjøre Strategi for etter- og videreutdanning (SEVU-PPT) kjent blant ansatte i PP-tjenesten. Likevel har det vært stor etterspørsel blant enkelte videreutdanningstilbud og for bruk av etterutdanningsmidlene. Deltakerundersøkelser, utført av SENTIO, viser gjennomgående gode resultater for de videreutdanningstiltakene som er gjennomført. Men vi ser fortsatt behov for å tilby kompetanseutviklingstiltak for ansatte i PP-tjenesten knyttet til nasjonale satsinger.

Samarbeid med brukerorganisasjoner

Vi samarbeider med ulike brukerorganisasjoner for å involvere dem tidlig i planprosesser ved gjennomføringen av ulike tiltak, både nasjonalt og internasjonalt. Samarbeidet fungerer godt. Organisasjonene gir tilbakemeldinger som viser at vi har blitt mer synlige. Samarbeidet fører til at vi kan gi faglig begrunnede anbefalinger for vårt arbeid.

Grafikk

Direktoratenes arbeid med 0-24 samarbeidet

Utdanningsdirektoratet, Arbeids- og velferdsdirektoratet, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, Helsedirektoratet og Barne-, ungdoms-, og familiedirektoratet har fått et felles oppdragsbrev om å legge til rette for bedre samarbeid mellom sektorene, som grunnlag for en mer helhetlig innsats overfor utsatte barn og unge under 24 år. I alt 25 ulike tiltak skal følges opp i perioden 2015 – 2020. De fem virksomhetslederne for direktoratene har dannet et felles programeierskap og vedtatt felles programmandat. Udir koordinerer arbeidet og leder styringsgruppen for samarbeidet.

Prioriterte tiltak

Femten av tiltakene er igangsatt. Dette dreier seg om de prioriterte tiltakene innen spesifikke språkvansker, regelverk, samordning, læreplasser, forskning, tilskuddsforvaltning og samarbeidsstrukturer. I tillegg har direktoratene valgt å prioritere et tiltak knyttet til asylsøkere og flyktninger. Arbeidet med tiltakene gjøres i arbeidsgrupper som er sammensatt av representanter fra samtlige direktorater. Vi har også opprettet en kommunikasjonsgruppe på tvers for å ivareta en samordnet og god kommunikasjon i og om programmet, og en «FM-gruppe» som ivaretar kontakten mellom 0-24 programmet og Fylkesmannen.

Vi mener arbeidet med 0-24 programmet er viktig, og at det kan gi betydelige effekter når det gjelder treffsikkerhet og effekt av arbeidet for bedre gjennomføring. Arbeidet er solid organisert og administrert og høyt forankret. Dette gir et godt grunnlag for samarbeidet mellom direktoratene som oppleves stadig mer konstruktivt.

Samordning av virkemidler

Samordningen av direktoratenes virkemidler, og det å jobbe frem nye og mer hensiktsmessige strukturer for samordning og samarbeid på flere forvaltningsnivåer, er imidlertid tunge og ressurs- og tidkrevende prosesser. Programmet omfatter mange grupperinger, medarbeidere og ledere i direktoratene. Ressurssituasjonen er krevende for samtlige direktorater. Det er også krevende å administrere og lede helheten i arbeidet, ivareta grenseflatene mellom arbeidsgruppene og tiltakene, og å sørge for at det ikke blir dobbeltarbeid, men synergi. Det å få til gode prosesser som ivaretar fremdrift, læring og utvikling i programmet og i direktoratene, er utfordrende. Difi har valgt 0-24 programmet som et av sine case for å se på samordningsprosjekter i forvaltningen, og de vil bistå programmet, blant annet som rådgiver for å hjelpe oss med noen av disse problemstillingene.

Det er viktig at departementene gir direktoratene den nødvendige støtten i dette arbeidet, særlig ved at det ikke kommer mange oppdrag i tillegg og utenfor programmet.

Utgiver
Utdanningsdirektoratet

Ansvarlig redaktør
Helge Lund

Foto
Tine Poppe

Design og grafisk produksjon
Dinamo AS

Trykk
07 media

Redaksjonen
Doris Amland (redaktør)
Angela Kreher
Anne Kristine Larsen
Arne Eltvik
Julia Stelzer Pettersen
Karen Bø
Line Mork
Marit Helen Bakken
Marit Solvoll
Morten Haug Frøyen